David Norfors ved Stanford (Foto: Torill Kjøsnes)

 Selv var Nordfors på jakt etter en metode som kunne bringe journalistikken fremover, og et enkelt Google-søk i 2002 viste ham null treff på Innovation Journalism. Så Nordfors lagde i 2003 ikke bare et nytt begrep, men introduserer også et helt nytt tankesett rundt strukturen av journalistikk. 

Så hva er Innovation Journalism? Innovasjon er handlingen til introdusere noe nytt, som nye ideer, tjenester og rutiner som kan være av betydning i forretninger, eller i samfunnet. InJo er beskrivelsen av hvordan innovasjonen foregår.
Nordfors mener at innovasjonen må foregå både innen journalistikk og journalistikken må handle om innovasjon. Forvirrende? Det handler i korte trekk om å skape en ny fremtid for journalistikken, og samtidig å være en del av den nye fremtiden. 

“Journalism and the media are no longer synonyms.”      

David Nordfors er både grunnlegger og entrepenør. Han er opprinnelig svensk og tidligere punkrocker, og har stadig søkt nye utfordringer. Enten det har dreid seg om kvantefysikk, vitenskap eller teknologi. Lenge jobbet han som journalist for et svensk vitenskapsblad. Så begynte han å kjede seg. Og nå, et langt sprang senere, brenner han for InJo. Gjennom sitt arbeid på Stanford er han nå grunnlegger av et helt nytt tankesett som kan revolusjonere mediabransjen – fra innsiden. 

Larry Liefer med den horisontale arbeidslinje. (Foto: Torill Kjøsnes)

Hvordan kan man som journalist nå ut til et publikum, som har samme verktøy som journalisten? Det dreier seg nemlig ikke om effektivisering!
David Nordfors har nå fått selskap av Larry Liefer , en entrepenør som stadig tester ut konstruksjoner og utviklingsmodeller, og som må slåss for det. Han designer blant annet innovationsmodeller for Stanford Universitet.
På spørsmål om hvordan man kan jobbe effektivt i en nyhetsredaksjon fnyser han over ordet effektivt. ” You cannot MAKE people work efficiently, you have to LET people do it.”

Teamarbeid

Han er en tilhenger av å sette sammen små grupper av entrepenører, basert på forskjellig bakgrunn, kjønn, alder, personlige egenskaper og se hva de kan komme opp med av kreative løsninger. Noe som viser seg å fungere svært godt. Oppgaven til gruppen består også av å komme opp med løsninger på kort tid og teste de ut. Teste, redesigne og teste igjen. Det er viktig å ha empati med de som skaper noe nytt. ”Innovaters don’t ask – they do!” forklarer han.

Vær en bråkemaker

Larry legger også trykk på at bedriftskulterer sjelden har sansen for entrepenører. De blir ofte oppfattet som bråkemakere. David Nordfors sier det slik:

When someone tries to innovate within a traditional organization,
few will understand what he/she is doing,
but everybody will understand who is a trouble-maker.

After the innovation has been embraced by the organization,
few will remember who started it,
but everybody will remember who was a trouble-maker.

This is the dilemma encountered by many intrapreneurs -
they risk punishment for success.

Det er pussig at man gjerne husker de som prøver å gjøre forandringer som bråkemakere, mens når endringene fungerer til det bedre er det ingen som husker hvem som kom med ideen. Å få til en endring som fungerer er farlig, det innebærer gjerne til endringer over flere plan.

Hva er løsningen?

Den største og viktigste oppgaven vi har er å ta ansvaret, mener David Nordfors. Vi må lete etter, og finne løsninger! Ikke grunne på problemene. Han etterlyser også en nyhetsdekning om dette. Hvordan kan jouralistikken tilpasse seg en ny samfunnstruktur? Innovasjon er en ny måte å angripe problemet på.

Sjekk også:

TechCrunch

Journalist matters

Intervju med Doug Engelbart

Publikum kan bli oppfattet som en krevende masse som lett kan lage seg informasjon på egen hånd eller finne informasjonen andre steder. Gjennom andre medier enn tidligere, som internett og mobil. Publikum forventer også at nyhetene finner dem, og gidder ikke lete. Og hva er journalistens rolle innen nye sosiale medier?
Det oppstår fort et støyteppe av kommunikasjon. Her kan journalisten gjøre publikum oppmerksom på temaer som interesserer og bidra med ekspertise. Dette kan overdøve støyen. Enda viktigere er det at journalistens rolle blir flyttet fra å være objektiv til subjektiv. Noe som gjør at kampen om publikum ikke lenger dreier seg om å være først. Det dreier seg om å engasjere, på lokalt og globalt plan.

Horisontal flyt av informasjon

Det er på tide å gjenninnføre de tidligere prinsipper; ytringsfrihet, holde makthavere ansvarlig, bidra med informasjon og opplysning, engasjere til debatt og gi folk muligheten til å bestemme over eget liv. David Nordfors har en versjon på hvordan dette kan gjennomføres.
Det gjelder se de forskjellige fagfelt i sammenheng, og lage en horisontal historie. På tvers av tradisjonell vertikal arbeidsfordeling. På den måten kan vi beskrive forskjellige deler av samfunnet og hvordan de kjemper for deres ideer, teknologi, politiske ståsted, forretninger og hvordan det henger sammen, og viderutvikler nyhetene. Vi trenger disse historiene og gjennom journaslitikken kan vi fange folks oppmerksomhet.
Dette kan bidra til at journalistikken kan komme til å spille hovedrollen når kunnskap skal deles ut til massene.Det dreier seg likevel mest om samspill. Mellom myndighetene, næringslivet og universitet – rettet mot publikums premisser.

Kursholder Frank Bart oppdaterer deg her.

Blogg fra dagen hos Wikipedia fra Lars Lager Espevalen.

Har sosiale medier overtatt rollen som nyhetsformidler? Da kan det se slik ut. Moro fra The Onion.